Bjarne Håkon Hanssen bygget ned helsevesenet

“Jeg har jobbet med store, tunge saker som pensjonsreformen, NAV-reformen og helsereformen,” sier Bjarne Håkon Hanssen og velger å gå av som helseminister. På høy tid, men det hjelper så lite så lenge den samme regjeringen fortsetter. Pensjonsreformen førte til dårligere pensjoner, NAV-reformen er foreløpig endt opp med kaos og endeleløse køer for brukerne av tjenestene, og helsevesenet er i ferd med å nedbygges.
Det har det siste året vært mange avisoppslag om skandaler innen helsevesenet. Sykehus er overadministrert på toppen, de mangler penger, går med underskudd, må nedlegge sengeplasser til tross for voksende køer, og det mangler moderne utstyr til å behandle pasientene med. Ingenting ble bedre i norsk helsevesen med den rødgrønne regjeringene, heller ikke etter at Bjarne Håkon Hanssen overtok som Helseminister.
Nye tall fra Helsedirektoratet i begynnelsen av juli viste at antall personer som venter på behandling har passert en kvart million. Det er 11 000 flere enn da en ventelistegarantien ble innført i fjor.
”Vi kan oppleve at sykdommer forverrer seg, at ventetidene øker og at vi ikke får prøveresultater i tide dersom utstyret bryter sammen,” sa hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus Ullevål, til NRK for en måned siden. ”Situasjonen er alvorlig, og det oppleves som medisinsk uforsvarlig når vi har så begrensede ressurser,” mente han.
I de interne rapportene om forholdene ved sykehuset nevnes operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.
På Radiumhospitalet har to MR-maskiner vært ut av drift i flere måneder, noe som fører til økende ventetid, og de vil ikke være tilbake i drift før i september.
I januar i år ble Aker, Ullevål og Rikshospitalet slått sammen til det nye helseforetaket Oslo universitetssykehus. Flere år med dårlig økonomi på de enkelte sykehusene ble dratt med inn i den nye organisasjonen, og etter tre måneder var underskuddet kommet opp i 78 millioner kroner, meldte NRK. Investeringsbudsjettet er kuttet fra 1094 millioner i 2007 til 294 millioner i 2009, en reduksjon på over 70 prosent. ”Så lenge vi har et slikt underskudd har vi ikke kontroll på økonomien,” erkjenner administrerende direktør Jan Eirik Thoresen ved Oslo universitetssykehus overfor NRK.
Liknende rapporter for vi med jevne mellomrom fra hele landet. Nylig kunne vi lese om rystende dårlige forhold i Norge når det gjelder behandling og forebrygging av prostatakreft.

Ny helseskandale

Ventetiden for å få hjelp for leddgikt er skandaløs. Denne uken skrev Haugesunds Avis om en allmennpraktiserende lege i Etne, Eric Mills, som søkte om snarlig vurdering ved revmatismesykehuset i Haugesund, for en pasient med mulig leddgikt. Vedkommende pasient fikk løfte om undersøkelse innen 8. september 2010.
”Så lang ventetid tyder på at det er noe hakkende galt med norsk helsevesen,” sier en oppgitt lege til Haugesunds Avis. Jeg er mer enn enig. Det er fullstendig hårreisende, og beviser igjen at den rødgrønne regjeringen har gitt blaffen i det norske helsevesenet de årene de har styrt.
Direktør ved Revmatismesykehuset i Haugesund, Jan Birger Medhaug, forteller til avisen at ventelister er mer komplisert enn man ved første øyekast skulle tro.
”Det er slik at de som har rett til nødvendig undersøkelse ikke får frist, men tas inn alt etter hvordan sykdomstilfellet er. For andre er ventelistene for lange, men vi jobber kontinuerlig for å forbedre dette,” opplyser Medhaug, som ikke kan uttale seg om denne konkrete saken, siden han ikke kjenner til den.
For meg er det klart at ansvaret ikke ligger hos sykehuset, men hos politikerne, som nedprioriterer helsevesenet til fordel for å hjelpe til rette asylsøkere, eller sende penger ut av landet.

Demokratenes 4 viktigste valgsaker

I denne artikkelen oppsummerer jeg hvilke saker som har vært viktigst for partiet i valgkampen, og som partiet mener det er viktigst å få løst. De viktigste er: En strengere asyl- og innvandringspolitikk, fattigdomsbekjempelse, norsk utmeldelse av EØS og Schengen-avtalene, og prioritering av eldreomsorg og helsevesen. Les Kleppes innlegg:
1: En langt strengere asyl- og innvandringspolitikk
Det kommer i år like mange asylsøkere til Norge som det samlede innbyggertallet i Mandal. De fleste er uten identitet. Så lenge vil tillater disse asylsøkerne å bevege seg fritt i vårt samfunn fører det til alvorlige lidelser for mange nordmenn, som blir pådyttet heroin, ranet eller voldtatt.
Terrorister kan lett komme seg inn i Norge via asylordningen, og mange asylsøkere forsvinner.
Den beste løsningen er derfor å bygge mottakene i utlandet. Den nest beste løsningen er lukkede asylmottak der asylsøkerne må være inntil de enten kan sendes hjem eller har fått status som flyktninger. Kriteriene for å få status som flyktninger må være strenge.
Strømmen av muslimer til Norge og Europa, kombinert med at muslimer ofte får langt flere barn enn etniske nordmenn, gjør at Oslo vil ha et flertall av muslimer i ca 2029, mens Norge vil være et muslimsk land i slutten av dette århundre, dersom det ikke strammes radikalt inn på hvem som får komme til Norge for å bo. Det vil medføre et sterkt press mot våre vestlige, kristne, liberale, og humane verdier, fra personer som støtter autoritære og udemokratiske holdninger.
Demokratene vil derfor skjerpe inn reglene for familiegjenforening, stramme inn asylpolitikken og utarbeide et program for frivillig hjemreise for de innvandrerne som allerede har fått innvilget fast bosettingstillatelse i Norge.
Norge er en kristen nasjon. Det er ikke norske skattebetaleres oppgave å gi økonomisk støtte til trossamfunn som støtter andre religioner, eksempelvis islam.
2: Bekjempe fattigdom ved å øke minstebeløpet for pensjoner og trygdeordninger til 230 000kr årlig.
Mange pensjonister og nordmenn som har blitt ufrivillig syke og uføre lever i dag på et uverdig lavt inntektsbeløp. Demokratene vil derfor heve alle trygde og pensjonsordningene til 230 000kr, for norske statsborgere.
3: Norge må ut av EØS- og Schengen-avtalene og ikke meldes inn i EU.
Schengen-avtalen, som de fleste stortingspartiene støtter, inkludert Fremskrittspartiet, åpner grensene og fjerner grensekontrollen mellom landene i Europa. Det gjør det enklere for kriminelle utenlandske bander å komme inn i Norge. Det samme gjør EØS-avtalen, som innebærer et fritt arbeidsmarked i Europa.
80 prosent av alle som er arrestert for innbrudd i Oslodistriktet de siste månedene er sigøynere fra Romania, som er kommet til Norge takket være EØS-avtalen og under dekke av at de skal søke seg jobber her.
Demokratene ønsker i motsetning til eksempelvis Fremskrittspartiet, at Norge skal melde seg ut av disse avtalene, og i stedet forhandle med EU om en ren frihandelsavtale som ikke inneholder en bestemmelse om et fritt arbeidsmarked, slik EØS-avtalen gjør.
4: Få orden på helsevesenet og eldreomsorgen.
Mange norske sykehus mangler nødvendig teknisk utstyr, og annet utstyr er gammelt og burde ha vært skiftet ut. Det ene helseforetaket etter det andre melder om økonomisk krise som rammer pasientene. Det er også store mangler innen eldreomsorgen mange steder. I Oslo er det eksempelvis fjernet 370 sykehjemsplasser i den perioden Fremskrittspartiet har hatt ansvaret. For Demokratene har sykehussektoren og eldreomsorgen første prioritet.
Les også:
Danske asylsøkere som skal hjemsendes, forsvinner
Vidar Kleppe vil stenge grensene for kriminelle østeuropeere
Asylsøkerne vil til Norge – selvsagt
Lukkede asylmottak løser problemet
Hele Mandal bare bosatt av asylsøkere

Fremskrittspartiets 4 største valgbløffer

De fleste større partiene bløffer i en valgkamp. Jeg har fulgt best med på Fremskrittspartiet, som det partiet jeg kjenner best.

Siv Jensen har lovet mye i løpet av valgkampen, men noen av løftene er det høyst tvilsomt om hun har i tankene å følge opp. Basert på Fremskrittspartiets tidligere praksis.
Her er Sivs fire største valgkampbløffer, slik jeg ser det:

1: Mulla Krekar ut på første fly.

I opptakten til valgkampen lovet Siv Jensen å sende mulla Krekar ut av Norge i løpet av de første 100 dagene av sin regjeringstid. Det kan bare gjøres dersom Irans regjering garanterer for at han ikke blir dømt til døden av en uavhengig domstol. Ingen regjering i et demokratisk land kan blande seg inn i avgjørelser i landets domstoler. Derfor er det lite trolig at en slik garanti vil komme, uavhengig av hvem som er statsminister i Norge. Skal Krekar ut innen 100 må Siv Jensen gjøre som Demokratene vil: Akseptere risikoen for dødsstraff.

Det vil Siv Jensen ikke. Derfor endret hun plutselig mening midt i valgkampen. Nå lovet hun at Krekar skal settes i varetekt. Men det kan han jo ikke uten en domstolsavgjørelse. Dermed kokte det hele ned til at Siv Jensen som statsminister vil fremme et lovforslag som åpner adgang for å sette Krekar i varetekt. Knapt nok det samme som å sende ham ut med første fly.

Likevel fortsatte Fremskrittspartiets valgkampmedarbeidere å presentere bløffen om å sende Krekar ut med første fly. Det ble gjentatt på debatt etter debatt på landets skoler, av Fremskrittspartiets debattdeltakere som hadde utenatlært en sentralprodusert valgappell.

2: Fremskrittspartiet er imot bompenger.

Siv Jensen sa det sist under partilederdebatten lørdag kveld på TV2: ”Vi skal bygge veier uten bompenger”. Sannheten er at Fremskrittspartiet åpner for bompenger i sitt partiprogram.
I Os har partiets ordfører, Terje Søviknes, kjempet for en bompengefinansiert vei, og fått full støtte for det fra Siv Jensen. I Oslo lovet Fremskrittspartiet ved forrige kommunevalg å fjerne bomringen rundt byen. Deretter stemte de for å doble bompengesatsene, og påstod det var et nødvendig samferdselspolitisk kompromiss. Men kompromiss er vel kanskje å halvere noe du er imot, og ikke å doble det?

3: Vil ha lukkede asylmottak.

Det er svært fornuftig med lukkede asylmottak, men hvorfor stemte da Fremskrittspartiet imot da det ble foreslått på Stortinget av Jan Simonsen i valgperioden 2001-2005?

Og hvorfor ble Jan Simonsen hudflettet av partiets ledelse, til og med offentlig på NRK, da han lanserte ideen i 1999, på et tidspunkt da det var forsvunnet like mange asylsøkere fra asylmottakene som i dag, og politiet kunne opplyse om en betydelig økning av innbrudd og tyverier i bydelene der mottakene var plassert?

Er det sannsynlig at Siv Jensen som statsminister, i en regjering med Høyre, vil foreslå noe hun selv mente var feil for bare få år siden, og som Høyre er sterkt imot?

4: Vil ha sykehjemsplass til alle

Siv Jensen lover, som de fleste andre politikerne, sykrehjemsplass til alle. Det lovet Fremskrittspartiet også før de overtok makten i Norges hovedstad. I Oslo har Fremskrittspartiet og Høyre styrt i seks år, og Fremskrittspartiet har fått den ansvarlige byråden for eldreomsorgen. Det har ført til en reduksjon på 370 sykehjemsplass til tross for at behovet for sykehjemsplasser har økt.

I stedet har Fremskrittspartiet prioritert en ny hoppbakke til 1,8 milliarder kroner, som vil gjøre det mulig for norske topphoppere å komme seg fem meter lengre ned i bakke.

Det er ikke bortkastet å stemme Demokratene

Valgekspert Frank Aarebrot mener det nærmest er en håpløs valgkamp småpartiene kjemper, men vil ikke fraråde folk å stemme småpartier. ”Veldig mange av de store partiene har vært små en gang,” sier han til NRK Hordaland. ”Fra et demokratisk perspektiv er det selvfølgelig slik at om man stemmer etter samvittighet har man ikke gjort noe galt,” påpeker professoren.
Min gode venn Jan Simonsen, som er førstekandidat for Demokratene i Akershus, og som tidligere, i likhet med meg selv har vært nestleder i Fremskrittspartiet, forteller at Fremskrittspartiet hadde en meningsmåling på 0,3 prosent som ble offentliggjort samme dagen som hans første landsmøte i partiet. Det viser at det nytter å bygge opp et parti så lenge man tar tiden til hjelp, og stadig styrker seg organisatorisk, økonomisk og politisk.
For hver stemme et parti får ved dette stortingsvalget får partiet nærmere 400 kroner i statsstøtte for den kommende fireårs perioden. Det favoriserer selvsagt de store partiene som er søkkrike fra før.For oss i Demokratene betyr det at alle stemmer teller, også i fylker der det ikke er utsikter til mandat. Enhver stemme vil bidra til å styrke partiet og ruste det bedre opp for kommende valg, Dessuten vil den jo gi et signal til de andre partiene om at velgerne er misfornøyd med en for liberal innvandringspolitikk eller en for dårlig velferdspolitikk.
Det er også viktig å være oppmerksom på at Demokratene og andre mindre partier ikke fanges opp av meningsmålerne, og derfor ofte kan ligge på et langt lavere nivå på målingene enn den virkelige oppslutningen. Ved et kommunevalg i Kristiansand fikk Demokratene en måling på 0,3 prosent offentliggjort i Fædrelandsvennen lørdagen før valget. Valgresultatet ble 4,5 prosent, og det til tross for at mange velgere åpenbart lot seg påvirke av målingen på lørdagene og unnlot å stemme på partiet.
Demokratene har ofte vært utsatt for en argumentasjon som går ut på at partiet er for lite til å få mandat. Da er stemmen bortkastet, føler enkelte. Disse velgerne glemmer at samtlige partier har såkalte overflødige stemmer, altså stemmer som de ikke trenger for å få mandatet de har tatt. Det er mer synlig når et parti ikke får mandat, men realiteten er den samme.
Jan Simonsens fylke, Akershus, der Fremskrittspartiet ved sist stortingsvalg fikk rundt 8679 flere stemmer enn nødvendig for å ta et mandat, og manglet mer enn 10 000 stemmer for å ta et nytt mandat, er et godt eksempel. Summerer vi opp alle de overflødige stemmene til Fremskrittspartiet i samtlige fylker, altså de stemmene partiet ikke trengte for å få et stortingsmandat, kommer vi opp i 152 084, som tilsvarer 5,7 prosent av samtlige velgere.
Disse stemmene var like bortkastet som de stemmene som gikk til Demokratene, men ikke førte til mandat. Men, de eneste stemmene som er bortkastet må jo være de stemmene som går til et annet parti enn det partiet velgeren er mest enig med.

Straffen for barnepornografi (overgrepsbilder) må skjerpes

En 40 år gammel mann må sone to måneder i fengsel for besittelse av barneporno. Bakgrunnen for den milde straffen er sommel hos politiet og at mannen har søkt profesjonell behandling, skriver Telemark Arbeiderblad i dag.
Saken ble rullet opp via Interpol, og 26. mars i fjor dro politiet på en ransaking i mannens bolig i Grenland. Politiet fant 28 bilder, 222 filmer og 32 filmsnutter lagret på mannens pc, skriver avisen.
Omfanget er stort. Blant annet er det lengre filmer med ulike former for samleier mellom voksne menn og små barn. Noen barn viser frykt og gråter, heter det i dommen.
Det er grunn til å reagere på den milde dommen.
Det bør ikke være formildende at en overgriper, – for det er overgrep mot barn å laste ned slike bilder – lover bot og bedring og sier at han frivillig vil underlegge seg behandling. Behandling kan han få mens han soner.
Når flere tusen mennesker laster ned overgrepsbilder av barn blir det god butikk for produsenten av nettstedet. Det drypper også noen kroner, for ikke å si dollar, til mafiafolkene som kidnapper barn og tvinger dem til seksuelle aktiviteter med voksne, bak kameraet. Folk som surfer på nettet etter barnepornografi gjør det lønnsomt å misbruke barn. De må bære sin del av ansvaret for barnas fornedrelser og smerter.
Ifølge Telemark Arbeiderblad viser dommen til filmer der det er tydelig at barn gråter. Kan det illustreres tydeligere at nedlasting av pornografiske bilder med barn gjør det lønnsomt å skade uskyldige barn?
Elisabeth Skogrand jobber for Redd Barna, og er en av Norges fremste eksperter på problematikken rundt overgrepbilder av barn. I et intervju har hun sagt at Redd Barna ikke lenger kaller det barnepornografi, fordi hvert enkelt bilde er et overgrep mot et ekte barn med hjerte, hjerne og følelser. Derfor er begrepet ”overgrepbilder” det riktige.
Barnepornografi er et produkt som forutsetter et overgrep mot et barn. Dersom bakmennene kidnapper, fotograferer og dreper et barn, som et ledd i deres virksomhet med å produsere overgrepbilder, er det riktig å si at du er medskyldig dersom du laster ned slike bilder.
Nedlastingen av disse bildene på Internett øker barnas lidelser. Det er ille nok å bli misbrukt seksuelt som barn. Men det at barna vet at bildene kan bli sett av andre, inkludert venner og familiemedlemmer, føles som en stadig gjentagelse av overgrepet. Det gjør det følelsesmessig mye verre enn et ikke-fotografert eller ikke-filmet overgrep. Derfor er nedlasting av overgrepsbilder langt mer alvorlig enn mange mener, og strafferaksjonene gir uttrykk for. Straffene må skjerpes betraktelig.
Dagbladet: Hadde 222 barnepornofilmer

Siv vil la Krekar bli - lenge

Nå vet vi at mulla Krekar skal ut av landet med fly. Han slipper å ta toget hjem til Irak. Jeg så nemlig TV-utspørringen av Siv Jensen mandag kveld. Siv Jensen begynte kjapt med å love å fly Krekar ut av Norge. Det hørtes ut som om det var en enkel sak, men deretter tok hun frem årene og fossrodde.
Tidlig i valgkampen lovet Siv Jensen at Krekar skulle sendes hjem til Irak i løpet av de første hundre dagene av hennes regjeringstid. Etter å ha blitt presset av Pål T. Jørgensen ble hele prosessen skjøvet ut i tid. Til slutt endte det med et løfte om å bruke fly.
Vi har hørt det før. Bjarne Håkon Hansen sa for flere år siden at han skulle betaler billetten for å få Krekar ut, og Erna Solberg sa han ikke hadde noe i Norge å gjøre. Likevel har ingen har fått Krekar ut. Heller ikke Siv Jensen vil love å sende Krekar hjem uten en garanti om at han ikke risikerer dødsstraff, derfor springer hun nå fra løftene.
Det er Krekar selv som har satt seg i en situasjon der han risikerer dødsstraff hvis han blir funnet skyldig i drap. Gjør man slike ting i et land med dødsstraff, så vet man hva man kan risikere. Det er neppe sannsynlig at Krekar får dødsstraff dersom han stilles for retten i Irak, men den risikoen må vi uansett ta. Alternativt kan vi ikke engang sende ut Osama bin Laden ut av landet dersom han helt teoretisk skulle dukke opp i vårt land.
Men det vil altså ikke Siv Jensen gjøre, selv om hun forsøker å sanke stemmer på å la det se ut som om hun vil det.
Under utspørringen med Pål T. Jørgensen sa Siv Jensen at hun i stedet for å sende Krekar ut ville sette ham i forvaring. Greit nok, bortsett fra at det er umulig å få til i løpet av det første året, selv om Siv skulle få flertall i Stortinget for en lovendring som hjemler en slik løsning. Det tar tid å lage en ny lov, sende den ut på lovhjemlet høringsrunde, få den vedtatt i Stortinget, og deretter sette den i kraft. Deretter skal en forvaring prøves for domstolene.
Det finnes derfor bare en løsning for mulla Krekar. Han må sendes til Irak umiddelbart. Det er trist at jeg ikke har støtte for et slikt syn, heller ikke fra Siv Jensen. Dermed står Demokratene alene om å ville ha Krekar ut av landet umiddelbart. For de andre partiene er det bare et fromt ønske for fremtiden.
VG: Ingen forskjell på Erna og Siv
TV2: Så mye koster Frp-gildet